Emilie om Alt det jeg er-prosjektet

Jeg kom i kontakt med Tone i 2015, via Statens Barnehus i Oslo. Tone hadde vært mye i kontakt med dem fordi hun så etter en ung person som hadde vært utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen, og som kunne være med i filmen hennes. De kjente meg jo fra da jeg var inne på dommeravhør i 2010 da jeg var 12 år, og sånn ble det at Statens barnehus introduserte oss for hverandre.

Til tider var det vanskelig å være med i filmprosjektet. Det var jo mitt liv, mine utfordringer. Filmteamet var med overalt; i stunder når jeg følte meg sterk, men også når det ikke gikk så bra, når jeg var sårbar og langt nede.

Særlig i starten var dette veldig ukjent, og ofte gikk jeg rundt meg selv mens jeg tenkte: "Hva er det du har fått deg inn i nå? Er dette virkelig noe du vil være med på?" De gangene jeg tvilte på om jeg faktisk var den personen som kunne være denne stemmen, dukket den 12 år gamle meg opp igjen. "Om ikke du gjør det, hvem gjør det da?" sa hun.

Da jeg kom tilbake til min familie som 18-åring merket jeg at vi drev hverandre bort, på grunn av denne hemmeligheten vi hadde og som min mor så inderlig ville beskytte oss fra. Noe jeg er sikker på at hun ikke er alene om, det er jo mødre og fedre der ute som ville gjort det samme som hun, låst hemmeligheten i et rom som egentlig aldri skulle åpnes igjen. Dette ga meg styrke til å være med i filmen, og gå inn i dette vanskelige temaet som filmen setter søkelys på.

I 2018 jobbet jeg med Statens Barnehus i Oslo, Unicef og Universitetet i Sørøst-Norge for å lage en digital kunnskapsreise for lærere basert på filmen og historier fra livet mitt. I mai 2018 testet 130 studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge kunnskapsreisen vår, og jeg var tilstede og snakket med noen av studentene i etterkant. De stilte spørsmål og det var fint å se at de var så engasjerte i historien min og at de ønsket å lære mest mulig. Mye av grunnen til at jeg ville være med i filmen og dele historien min var at jeg ønsket å være en wake-up call for voksne slik at de bedre kan forstå hva som kan skje med barn.

I mai snakket jeg om "Alt det jeg er" på den nasjonale konferansen for å forebygge mot vold i nære relasjoner, arrangert av Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging. Jeg var veldig nervøs i forkant, og i dagene etterpå var jeg ganske sliten. Det kostet en del for meg å gjennomføre, men samtidig så er jeg stolt av meg selv fordi jeg klarte det og fordi det jeg gjør kjennes viktig.

I etterkant av konferansen var det mange som ville ha mer informasjon om prosjektet, og noen har booket før-visninger og skal se filmen sammen med kollegane sine allerede denne høsten.