Publisert 16 / 10 - 2019
NAV Sandefjord bruker Alt det jeg er-prosjektet til kompetanseheving blant sine veiledere
Les om hvordan veilederne i NAV Sandefjord brukte filmen "Alt det jeg er" for å sette fokus på gode brukermøter.
NAV Sandefjord er opptatt av «gode brukermøter» og ønsker å bruke filmen til å øke kompetansen i hvordan veilederne kan møte brukere med samme type utfordringer som Emilie.
– Ole Petter Gravningen, Leder i NAV Sandefjord
I filmen følger vi tett på Emilie i hennes møte med NAV og Fønix. Emilie er på arbeidsavklaringspenger og Fønix har fått i oppgave av NAV å kartlegge arbeidsevnen hennes. Emilie sliter med PSTD og når overgriperen hennes slipper ut av fengsel øker angsten hennes. Etterhvert blir det vanskelig for veilederne hennes å nå frem med sine krav om aktiviteter. Filmen viser det komplekse forholdet mellom en ung bruker og veilederne hennes.
Dialogen mellom filmselskapet og NAV Sandefjord har vært åpent og preget av tillit hele veien. NAV Sandefjord åpnet dørene og lot kamera følge Emilies prosess på nært hold. Nå bruker NAV Sandefjord filmen til å sette fokus på egne brukermøter.
«Det er mye læring i det å se seg selv i et møte med en virkelig person. Det er jo noe annet enn for eksempel å spille rollespill. Man tenker jo i ettertid; hvorfor sa jeg det? Hvorfor sa jeg ikke det i stedet? Hvorfor så jeg ikke at hun hadde falt helt ut? Samtidig så må jeg jo rekke å si alt det jeg skal si også. Det er vanskelig.»
– Elin Hotvedt, Emilies NAV-veileder og medvirkende i "Alt det jeg er"
I oktober samlet alle i NAV Sandefjord seg i kinosalen for å se "Alt det jeg er". I forkant hadde fagansvarlig Vibeke Jørgensen fra NAV laget en diskusjonsguide, som de ulike avdelingene og veilederne skulle jobbe med i etterkant av filmen. Det ble en sterk visning og mange var berørt av Emilies styrke.
Filmen er en bevisstgjøring og en fantastisk måte for oss veiledere å få innblikk i kompleksiteten i, for oss - en brukersak, for bruker – ett liv.
– NAV veileder
Her kan du se diskusjonsguiden som veilederne til NAV brukte da de jobbet sammen i etterkant av filmen.
Filmen "Alt det jeg er" Du har nettopp sett historien til Emilie på film. Hva tenker du om det du har sett?
«Jeg» som veileder. Selv om samtale med bruker har en klar agenda, er det vanskelig å forutse «annet» som dukker opp. Bruker kan ha en dårlig dag, ha opplevd noe nylig som de ikke deler/ønsker dele i samtalen. Som veileder skal du skape tillit i forhold til bruker, noe som kan være utfordrende for bruker som kanskje opplever at «Nav sitter med makta». Er du som veileder bevisst på hvordan «Jeg» som veileder møter bruker, og hvordan samtalen styres i forhold til å opprette tillit?
«Jeg» som myndige veileder, i filmen vises det til møter både med Nav og Fønix. I møte med begge er det en tydelighet på at «arbeid» er målet. I møte med bruker erfarer vi at bruker ikke alltid er like bevisst/klar på dette målet. Kanskje åpner lege/behandler for at aktivitet kan igangsettes og du som veileder opplever at avstanden mellom legens vurdering og din opplevelse av bruker er stor. Det kan da bli vanskelig å formidle et budskap du ikke selv «eier/forstår». Som veileder, opplever du å ha myndighet til å utforske saken utover den dokumentasjon som foreligger? Eksempelvis hva bruker tenker/mener om det som er fremlagt, kanskje be legen om en second opinion,.. (har legen, tiltaksarrangør, avdelingsleder alltid rett)? Som veileder; utforsker jeg eller er jeg en formidler?
I tillegg til scener i filmen hvor brukermøte vises, finnes det i råmaterialet opptak fra over 10 samtaler med bruker hvor NAV er involvert. NAV Sandefjord ønsker å se på muligheten for å kunne bruke dette som en del av kompetansehevingen av våre veiledere i hvordan vi kan skape gode brukermøter.
– Ole Petter Gravningen NAV-leder // NAV Sandefjord
NAV og Sant & Usant undersøker nå mulighetene for å kunne lage et e-læringsverktøy (Educational Storytelling) sammen, basert på opptakene fra råmaterialet til filmen og Emilies erfaringer fra brukermøtene i kombinasjon med fagkunnskap.