Publisert 11 / 02 - 2020

Nav skaper synergieffekter og bidrar dermed til tverrfaglig arbeid i Moss kommune

Etter at Nav Sandefjord viste "Alt det jeg er" til sine ansatte, har flere Nav kontorer nå sett filmen. Sist ut var Nav Moss. Kort tid etter deres visning ble det satt opp flere visninger i Moss, både for skoleklasser og for statens barnehus. Dette er synergieffekter som bidrar til tverrfaglig samarbeid og som er en videreføring av prosjektets kjerne.

Foto Stine Østby

Det var Katarina Gulin, leder i Nav Moss som tok initiativ til visningen av "Alt det jeg er" i forbindelse med kontoret sin fagdag. For henne var det vesentlig å lage en ramme rundt filmvisningen som gjorde det mulig å ta ut konkret kunnskap og innsikt fra filmen, for å bruke i sitt videre arbeid.

Moss sin metode

Vi spurte Katarina om hun kunne dele deres erfaringer rundt fagdagen, til inspirasjon for andre Nav-kontor som ønsker å lage en ramme rundt film-visningen.

Katarina forteller at forarbeidet var viktig og at gjennomføringen av fagdagen hang nøye sammen med forankringen av arbeidet i forkant. Hun tror at tydelig og utfyllende informasjon før fagdagen var viktig, og ikke minst at det var en god forankring opp til lederteam og verneombud.

Forventninger og formålet med dagen ble formidlet i en e-mail til alle ansatte i forkant av fagdagen.

Som dere alle vet er jeg veldig opptatt av «selve møtet» med mennesker/innbyggere/brukere/arbeidssøkere. Vi møter mange mennesker som har en ryggsekk/historie som til tider er tung og krevende å bære. Hvordan vi møter det enkelte mennesket, og hvordan vi som team kan skape trygghet og tillit for den enkelte som trenger råd og veiledning av oss i NAV er av den grunn særdeles viktig. På kommende halve fagdag 050220 skal vi derfor se filmen «Alt det jeg er» Les mer om filmen


Katarina var også bevisst på at hennes ansatte kunne ha egne erfaringer med vold og overgrep eller av andre årsaker være berørt av tematikken. Hun åpnet derfor opp for at ansatte kunne få dispensasjon fra den obligatoriske fagdagen. Hun inviterte også BHT ved Emma Jeanette Raagaard, som har mye kompetanse på tematikken og kunne ivareta ansatte om det skulle være behov for samtale under/etter filmen. Regissør Tone Grøttjord Glenne var også invitert til visningen, slik at hun kunne svare på spørsmål rundt filmen.

Til visningen fylte salen seg opp og publikum var tydelig berørt av Emilie sin sterke historie og særlig berøringspunktene som Nav-veiledere kan ta med seg videre inn i sitt arbeid. Emilies tanker om Nav og det krysspresset veilederen til Emilie sto i, var blant spørsmålene filmskaperen svarte på.

Fra "Alt det jeg er", Emilie på NAV møte. Foto: Egil Håskjold Larsen

Fastlegen sa at han egentlig ikke la noe vekt på den sakkyndigrapporten... men... da hadde han nok ikke lest den heller

– Utdrag Alt det jeg er. Emilie er i møte med Nav-veilederen sin.

Regissør Tone Grøttjord-Glenne, fortalte at det viktigste Emilie ønsket å formidle videre til Nav-veilederne, var at Nav som system må se verdien av å anerkjenne hele mennesket, inkludert forhistorien og diagnosen.

I "Alt det jeg er" ser vi tydelig krysspresset som Nav-veilederen til Emilie står i, sa regissøren videre. Vi ser hvordan hun ønsket å hjelpe Emilie, men samtidig skal møte Nav sine institusjonelle rammer og forholde seg til et tverrfaglig team. En balansegang som krever myndighet, trygghet og klokskap og ikke alltid er lett. Vi håper at filmen kan bidra inn til å gi innsikt rundt dette.

Emilie er en sterk jente. Så er vi utrolig heldig, når Emilie velger å dele historien sin, gjør det at vi også kan lære av dette

– Katarina Gulin, leder i Nav Moss

Etter filmen gikk de ansatte tilbake til sine avdelinger, hvor de sammen reflekterte rundt to hovedspørsmål.

1. Du har nettopp sett historien til Emile på film. Hva tenker du om det du har sett?

2. «Jeg» som veileder i et tverrfaglig team. Hvordan kunne vi som team ha bistått Emilie i det å bygge tillit og trygghet?

Etter fagdagen var utsagnene under essensen av refleksjonene som ble gjort av de ansatte, sier Katarina. Kommer dere til å jobbe mer med temaene knyttet til filmen, spurte vi? Katarina forteller at en av avdelingene ønsket mere tid til refleksjon og samlet seg også dagen etterpå, men at det har kommet opp ønske om å fortsette å jobbe med tema. Mulig dette tas inn i veiledningsgruppene, dette jobber vi med, sier Katarina avslutningsvis.


Jeg har etter filmen stoppet opp. Når jeg nå ringer spør jeg «har du 2 min» istedenfor bare å få «rett på sak».

Filmen skapte refleksjon over hvor mye begrensninger rammeverket gir og vårt begrensede handlingsrom

Noen opplevde å bli sinte på den veiledningen/rådgivingen Emilie ble utsatt for, særlig opp mot tidslinjen.

Opplevelse av mangel på tid. Mange kjente seg igjen, rammeverket tilsier at vi må «rushe», pga tidsnød . Lite god opplevelse

Medfølelse for Emilie. Glede over styrken hun viste og jobb-håpet

Refleksjon hvordan bygge opp under arbeidshåpet, og ikke bryte ned?

Opplevelsen at Emilie ble fratatt håpet på en brutal måte. Det ble diskusjoner over hvilke måter kunne Emilie bli veiledet slik at selv hadde funnet ut om det reelle jobb-håpet

Det er kommet opp diskusjoner om opplevelsen på « den andre siden av bordet»

Tverrfaglig samarbeid var på agendaen på Nav sin fagdag i Moss, og mindre enn to dager senere ble vi ringt opp av en skole som ønsket å se filmen sammen med elevene sine. Vi i Alt det jeg er-prosjektet, håper at filmen kan gi en ny felles referanse mellom Nav og skoleverket. Tverrfaglig samarbeid rører ved kjernen i Alt det jeg er-prosjektet, og nå blir det spennende å se om flere av samarbeidspartnerne i Moss, som har berøringspunkter med Nav, velger å se filmen for å bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet.

Ønsker du informasjon om hvordan din arbeidsplass kan se Alt det jeg er? Ta gjerne kontakt med oss